- Et epileptisk anfall forekommer når et cellenettverk i hjernen er forstyrret funksjonsmessig. Hvilken del av hjernen, hvor stor del og årsaken til forstyrrelsen påvirker hvordan anfallene arter seg, forklarer Karl Otto Nakken, overlege ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE). Årsaken til funksjonsforstyrrelsen kan være mange, men felles for de Overlege Karl Otto nakkenfleste er at de påvirker hjernebarken. Det kan være svulster, misdannelser, infeksjoner eller andre skader eller sykdommer som påvirker hjernebarken.
Ulike typer anfall
Epileptiske anfall deles inn i tre hovedgrupper og flere undergrupper.
- Generaliserte anfall: her antar man at hele hjernen er påvirket. Omkring 30 % av de med epilepsi har slike anfall Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK):Dette er det folk flest forbinder med epilepsi, med kramper i armer og ben.
- Toniske anfall: En fase av et GTK-anfall. Personen blir bevisstløs og kroppen blir helt stiv.
- Kloniske anfall: Neste fase av et
- GTK-anfall: Kramper i armer og ben, ikke uvanlig med bevegelse i kjeven også.
- Atoniske anfall: Personen mister kontrollen over musklene. Kan føre til at personen mister ting. Pasienten er bevisst.
- Myoklonier (kvepp): En liten rykning i musklene.
- Absenser: Personen er ”borte” noen få sekunder. Dette kan forekomme hyppig. Dette oppdages gjerne i barneårene og blir ikke sjelden forvekslet med at barnet sliter med konsentrasjonen.
- Fokale anfall: deler av den ene hjernehalvdelen er påvirket og hvilken del påvirker hvordan anfallene arter seg.
- Enkle, fokale anfall: Personen er bevisst. Anfallet kan arte seg som en rykning i en hånd, rar følelse i benet, en underlig smak eller psykiske symptomer som angst eller latter.
- Komplekst fokale anfall: Personen har redusert bevissthet. Gjør bevegelser eller handlinger som ikke er viljestyrte. Eksempler på dette kan være grimaser, tygging, smatting eller å gå rundt uten mål og mening. Dette er de sosialt mest vanskelig anfallene, da mennesker rundt som oftest ikke forstår hva som foregår. Fokale anfall som generaliseres: partielle anfall kan noen ganger gå over til å bli generaliserte og da oftest GTK-anfall.
- Status epilepticus: En sjelden gang skjer det at anfall ikke går over av seg selv eller at et nytt starter opp rett etter at det foregående sluttet. Dette krever umiddelbar sykehusbehandling. Dette er årsaken til at man alltid skal ta tiden om man er vitne til et epileptisk anfall.
Årsaker og forekomst Årsakene til epilepsi kan være mange. Nær sagt alle former for sykdommer eller skader av hjernen kan forårsake epilepsi. Hos over halvparten av pasientene finner man aldri noen sikker årsak til epilepsi. - Det er en ganske vanlig misforståelse at epilepsi er en sjelden sykdom, men fakta er at rundt 40 000 nordmenn har epilepsi. Det er like mange som har Parkinsons, cerebral parese og multippel sklerose til sammen, forteller Nakken.
De senere årene har teknikken blitt stadig bedre og det har blitt lettere å se hvilke deler av hjernen som er syk eller skadet. - Fremgangen i nevrofysiologiske og bildediagnostiske undersøkelser har gjort det lettere å diagnostisere epilepsi, sier Nakken. Epilepsi diagnostiseres som oftest ved hjelp av en grundig sykehistorie, klinisk undersøkelse, EEG, MR og eventuelt CT. Epilepsi er mer utbredt i utviklingsland, og da særlig Afrika sør for Sahara. Hvorfor det er slik vet man ennå ikke sikkert, men trolig skyldes det hyppigere forekomst av infeksjoner som rammer hjernen og det dårligere tilgang på medisinsk behandling.
Førstehjelp Et stort krampeanfall kan være skremmende og se dramatisk ut. De fleste anfallene går over av seg selv.
- Sørg for at personen ikke skader seg, spesielt hodet. Hold hodet eller legg noe under det.
- Ikke putt noe i munnen på personen. Det er lett at personen får gjenstanden i luftveiene eller skader tennene.
- Ikke forsøk å gjenopplive personen mens anfallet pågår.
- Ta tiden på anfallet. Varer anfallet mer enn 5 minutter eller det kommer flere anfall uten at personen våkner ordentlig mellom, skal ambulanse tilkalles.
- Når anfallet er over, legg personen over i sideleie. Husk frie luftveier. Da kan personen få hvile og eventuelt oppkast renner ut av seg selv.
- Prøv å skjerme fra nysgjerrige skuelystne om du har mulighet. Ikke forlat personen før han/hun kommer til seg selv. Det skjer som regel i løpet av 10-30 minutter. En som akkurat har hatt et slikt anfall er ofte sliten og trøtt, og kan snakke og bevege seg ikke ulikt det berusede personer gjør. Spør gjerne personen hva de ønsker, om det er noen du kan ringe eller om de trenger hjelp til å finne en taxi for å komme seg hjem.
Ambulanse er bare nødvendig om personen har skadet seg, om anfallet ikke er over etter fem minutter eller anfallene kommer i serie, eller om personen selv ønsker det. Noen vil ikke ha ambulanse, mens andre synes det er greit dersom de ikke helt evner å ta vare på seg selv. En person som ikke tidligere har hatt slike anfall bør ha tilsyn av lege.
Bilde: Adobestock
Les mer på
Oslo Universitetssykehus