Brystsmerter og akutt hjerteinfarkt

Publisert: 27.09.2016

To nylig publiserte studier fra Norge viser at forekomsten av hjerteinfarkt har gått ned for befolkningen over 45 år, mens den ikke har gått ned i befolkningen under 45 år, spesielt tydelig var dette blant kvinner. Fra 2001-2009 var det 148.522 tilfeller at akutt hjerteinfarkt i Norge hvor 41% var kvinner og 21% førte til dødsfall utenfor sykehuset. Dødeligheten har gått ned utenfor sykehus, mens den er noe økende i sykehus (Norheim et al., 2009; Sulo et al., 2013; Sulo et al., 2014).

Tallene fra disse studiene antyder at det dør ca 4000 personer i Norge pr år på grunn av hjerteinfarkt. NOU 1998:9 angir at om lag 80% av dødsfallene utenfor sykehus i Norge antas å være forårsaket av hjertesykdom (NOU 1998:8 Hvis det haster… 1998).

Det å kunne gjenkjenne symptomene på hjerteinfarkt er derfor viktig for å kunne oppsøke hjelp i tide. De vanligste symptomene er:

Ubehag eller smerter i brystet eventuelt kombinert med kvalme, oppkast, kaldsvette, svimmelhet, besvimelse, tretthet, kraftløshet og tungpust (Reeder, 2014; Reeder, Awtry & Mahler, 2015). Dersom smertene også stråler ut til en eller begge armer er det stor risiko for at det er et hjerteinfarkt (Reeder et al., 2015). Symptomene oppstår når en del av hjertemuskelen ikke får tilstrekkelig oksygenforsyning gjennom blodårene på utsiden av hjertet (kransarteriene).

Ubehaget eller smertene i brystet er typisk beskrevet som:

o Intensitet: smertene kan variere i intensitet. Graden av smerte er ikke nødvendigvis sammenhengende med risikoen for hjerteinfarkt. Smertene kan være gradvis innsettende.

o Karakter: Klemmende, klypende, pressende, brennende eller tyngende.

o Sted: ubehag/smerte som ikke kan lokaliseres til et konkret sted, men forekommer diffust i brystet

o Utstråling: Ubehaget/smertene kan stråler ut til armene, halsen, kjeven, øvre del av magen, skuldrene eller ryggen

o Varighet: ubehaget/smertene varer ofte lengre enn 30 minutter.

(Reeder, 2014; Reeder et al., 2015)

Kvinner, eldre og diabetikere har oftere mindre uttalte symptomer og oftere fravær av brystsmerter. Kvinner har oftere enn menn hjerteinfarkt uten forutgående angina pectoris.

(Reeder, 2014; Reeder et al., 2015)

Angina pectoris er brystsmerter som kommer ved aktivitet (økt oksygenbehov), men som forsvinner igjen i hvile. Smertene har ofte en varighet på 2-3 minutter. Anginasmerter forsvinner som regel raskt ved bruk av nitroglycerin. Anginasmerter som ikke forsvinner med nitroglycerin, som kommer i hvile eller som vedvarer mer enn 20 minutter kan være et akutt hjerteinfarkt og bør behandles på tilsvarende måte(Breall, Aroesty & Simons, 2014) .

Ved rask transport til sykehuset kan avansert behandling gis tidlig i forløpet. Slik behandling tar sikte på å gjenopprette normal blodsirkulasjon til hjertet. Rask behandling reduserer risikoen for varige plager som hjertesvikt og hjertearytmier og gir økt overlevelse(Reeder et al., 2015)

Dersom du tror at du selv eller noen andre har et hjerteinfarkt skal du ringe 113 umiddelbart! Bli i ro mens du venter på ambulansen.

Dersom du har fått nitroglycerin av legen din bør du ta dette mens du venter.

En dispril, globoid eller aspirin tablett er også med på å begrense blodproppdannelse og dersom du har en slik tablett tilgjengelig kan du med fordel ta en tablett i påvente av ambulansen (unntak: dersom du har astma eller er allergisk mot noen av medisinene)

Hjertinfarkt er den vanligste årsaken til plutselig hjertestans utenfor sykehuset. Dersom en person blir bevisstløs og ikke puster normalt, er det tre livreddende tiltak som er viktige:

1. Rask varsling ved å ringe 113

2. Rask igangsatt og effektiv hjerte-lunge-redning

3. Raskt defibrillering (bruk av hjertestarter)

(Cummins, Eisenberg & A.P., 1985; NOU 1998:9 Hvis det haster… 1998; Strömsöe et al., 2013)

REFERANSER

Breall, J. A., Aroesty, J. M. & Simons, M. (2014). Overview of the acute management of unstable angina and non-ST elevation myocardial infarction. UptoDate. Hentet frahttp://www.uptodate.com/contents/overview-of-the-acute-management-of-unstable-angina-and-non-st-elevation-myocardial-infarction?source=machineLearning&search=unstable+angina+pectoris&selectedTitle=1%7E150&sectionRank=1&anchor=H6 - H6

Cummins, R. O., Eisenberg, M. S. & A.P., H. (1985). Survival og Out-of-hospital Cardiac Arrest with Early Initiation of Cardiopulmonary Resuscitation. American Journal of Emergency Medicine, 3(2), 114-119.

Norheim, O. F., Kjeldsen, S. E., Klemsdal, T. O., Madsen, S., Meland, E., Narvesen, S., … Ulvin, F. (2009). Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Oslo: Helsedirektoratet.Hentet

NOU 1998:8 Hvis det haster… (1998). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.Hentet 12.05.14 fra:http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1998/nou-1998-9/4.html?id=141305

NOU 1998:9 Hvis det haster… (1998). Sosial- og helsedepartementet.Hentet

Reeder, G. S. (2014). Initial evaluation and management of suspected acute coronary syndrome in the emergency department. Hentet fra http://www.uptodate.com/contents/initial-evaluation-and-management-of-suspected-acute-coronary-syndrome-in-the-emergency-department?source=see_link&anchor=H3 - H9

Reeder, G. S., Awtry, E. & Mahler, S. A. (2015). Initial evaluation and management of suspected acute coronary syndrome (myocardial infarction, unstable angina) in the emergency department. UptoDate.Hentet fra http://www.uptodate.com/contents/initial-evaluation-and-management-of-suspected-acute-coronary-syndrome-myocardial-infarction-unstable-angina-in-the-emergency-department - H9